Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Godta Les mer

– Kravene til sporbarhet vil være på et helt annet nivå

Dette er GS1 Norway

GS1 Norway er mest kjent for å stå bak GTIN og strekkoden, et felles globalt språk for identifisering av en vare
GS1 Norway er en brukerstyrt, not-for-profit forening
Representert i 116 land
GS1 Norway har 7000 medlemmer i Norge
Øyvind Berild
16.06.2022
I 2023 kommer nye, strengere krav fra EU mot byggenæringen. Knut Mathisen i GS1 Norway er klar på at de neste årene vil by på markante forandringer for sektoren.

– Vi vet ikke nøyaktig hva som kommer, men det er noe som er ganske sikkert. Kravene til sporbarhet vil bli strengere og på et helt annet nivå enn det vi ser i dag, forteller Mathisen.

Han spår samtidig at alle produkter i sektoren vil ha GTIN (globalt ID-nummer) – ikke som erstatning, men som et tillegg til for eksempel NOBB-nummer.

Se hele foredraget fra NOBB-konferansen

– Og den statiske produkt-IDen kommer til å få en helt ny rolle som bærer av hele systemet. I hvert fall for batteri og tekstil, men mest sannsynlig i vår sektor også. For de som jobber med masterdata, vil dette medføre en stor endring. For de som jobber med masterdata, vil dette medføre en stor endring. Jeg tror korrekt og detaljrik masterdata ikke bare vil være forretningskritisk i fremtiden, men helt avgjørende for i det hele tatt være til stede i et marked.

Digitalt produktpass

Mathisen var blant foredragsholderne på NOBB-konferansen 2021, og delte sine tanker rundt EUs kommende regler knyttet til bærekraft og hvordan man kan møte dem. Så er spørsmålet – er egentlig Norge forberedt på det som kommer?

– Vi er så godt forberedt vi kan være. Som nevnt vet vi ikke med sikkerhet hva som kommer annet enn at det kommer til å bli digitale produktpass også for våre produkter, sier GS1-lederen.

Han forklarer kortfattet hva som ligger i begrepet digitalt produktpass.

– Et slikt pass vil inneholde statisk informasjon om hvor produktet er produsert, hva det består av osv. Men passet vil også inneholde dynamisk informasjon om hvor produktet har vært og hvordan det har blitt brukt. All informasjon som er nødvendig for å forlenge levetiden eller gjenbruke det best mulig, skal bli tilgjengelig for alle aktører. Dette blir helt nytt.

Mange initiativer

Bygg-, anleggs- og eiendomssektoren har i flere år fått høre at det er den sektoren som er minst digital og har minst produktivitetsvekst. Mathisen nyanserer imidlertid akkurat det bildet.

Latteren satt løst på NOBB-konferansen.

– Det er riktig at vi har hatt lav produktivitetsvekst i bransjen, men det er ikke riktig at vi ikke har mange initiativer som går på digitalisering, sier Mathisen.

Han legger likevel ikke skjul på at det er utfordrende i en stor sektor som er veldig fragmentert.

– 80 prosent av selskapene har 20 ansatte eller færre. Skal vi klare å løfte sektoren digitalt, må vi ha med oss hele verdikjeden. Da er vi avhengig av klare kjøreregler og et felles språk som gjør at data kan flyte friksjonsfritt mellom aktørene i verdikjeden, mener Mathisen, som ikke er bekymret for bransjen.

– Nei, det er mye bra som skjer. For eksempel den samlede mengden med digitaliserte initiativer, og fokuset på nettopp det i ledergrupper, er veldig bra.

– Når kan man forvente å se en tydelig effekt av dette i sektoren?

– Personlig tror jeg innen fem år. Nå er vi ganske godt skodd i Norge på mange områder, vi har blant annet NOBB-databasen som egentlig er helt enestående i global sammenheng. Jeg tror dessuten de kommende EU-reglene vil løfte oss opp på et nytt nivå. Norge har tradisjonelt vært flinkest i klassen til å adoptere nye regler, avslutter Mathisen.

TIL TOPPEN