Vi bruker ulike verktøy som informasjonskapsler, for å samle inn data om hvordan besøkende samhandler med nettstedet vårt. Ved å klikke på Godta, godtar du bruken av disse verktøyene.

Godta Les mer

Økt nedbør og økt skredfare

Om Byggtjeneste Portalen

Digital portal for regelverk og miljøvurderinger
Innfri økende krav til effektiv saksbehandling og overholdelse av tidsfrister
Sikre riktig tolkning av et komplekst og uklart regelverk
Alltid oppdatert og à jour i forhold til endringer i lovverket
Øyvind Berild
19.06.2020
Konsekvensene av klimaendringer vil øke faren for jordskred i fremtiden, og mange steder i Norge står bygninger på grunn som er en «tikkende bombe». Men hva sier regelverket om hvordan vi skal bygge, og hvem har ansvaret?

Tidligere denne måneden opplevde innbyggerne på Kråkneset i Alta et kvikkleireskred på 26 000 m³, hvor hus og hytter forsvant på sjøen. Noen dager etter gikk et nytt ras på samme sted hvor deler av den gamle E6 forsvant. Heldigvis var det ingen personer eller dyr som ble skadd denne gangen, men det er kun tilfeldigheter at det ikke skjer ulykker. For fem år siden holdt det på å gå ordentlig galt da Skjeggestadbrua på E18 ved Holmestrand kollapset på grunn av kvikkleire under bropilarene.

Kvikkleire er fra forrige istid

Kvikkleireskred går under fellesbetegnelsen «løsmasseskred» dvs. alle typer masser som ligger over fast fjell. Kvikkleire oppstår i marint avsatt leire som under og rett etter siste istid ble avsatt i saltvann og som deretter har steget over havnivå. Saltvannet har ført til at partiklene ble sedimentert med en porøs oppbygging, omtrent som en korthusstruktur, der hulrommene ble fylt med saltvann. Saltinnholdet ga sterke bindingskrefter og med det en sterk konstruksjon. Gjennom årenes løp har regn og smeltevann vasket bort mye av saltet, og når saltinnholdet kommer under et visst nivå og bindingene svekkes, sier vi at leira blir kvikk. Kvikkleire har da mistet sin fasthet når den blir omrørt, slik den ble som følge av maskinarbeidene under Skjeggestadbrua. Ved slike tiltak i terrenget kan leiren bli flytende, og skred kan forplante seg raskt – også over betydelige avstander. Typisk for kvikkleireskred er at et mindre initialskred utløser et større skred som igjen kan forårsake enorme skader.

20 % økning i nedbøren på 80 år

Med økt nedbørsmengde blir det også mer ustabile jordmasser fordi vanngjennomstrømningen medfører at saltinnholdet svekkes ytterligere, og med det mister jordsmonnet evnen til å binde sammen strukturen. Siden år 1900 har nedbørmengden økt med 20 prosent i Norge, og prognosen for de neste 80 årene er at nedbøren øker med inntil ytterligere 20 prosent, noe som på sikt vil medføre stadig hyppigere kvikkleireskred med store skadevirkninger.

Krav til sikkerhet mot skredfare gjelder for alle tiltak følges av plan- og bygningsloven §§ 28-1 og 29-5 og byggteknisk forskrift (TEK17) og kapittel 7 Sikkerhet mot naturpåkjenninger i særdeleshet, også dersom tiltaket er unntatt fra søknad og behandling. For sikkerhet mot kvikkleireskred er det i veiledningen til TEK17 § 7-3 beskrevet en egen prosedyre for beregning av sikkerhet.

Les mer i Byggtjeneste Portalen

Les mer om skredfaren i Temaveiledningen «Utbygging i fareområder» og veiledningen til TEK17 for sikkerhet mot kvikkleireskred som er publisert i Byggtjeneste Portalen.

TIL TOPPEN